Herresmykker

Råstyrke og holdbarhet er grunnelementene i det maskuline smykkeuniverset – i mange tusen år har herresmykker signalisert makt og velstand, og i dag har de aller fleste store motehusene sin egen kolleksjon herresmykker.

I motsetning til kvinnesmykker som ofte er fine og porøse, skal herresmykker være rå og robuste og kunne tåle litt av hvert. Armbånd, fingerringer, halskjeder, mansjettknapper og klokker er eksempler på typiske herresmykker.

 

Herresmykker lages i de fleste edelmetaller: platina, titan, gull, sølv og stål. Metallet kombineres gjerne med skinn, bein og tre, og av og til med edelsteiner. Det finnes dog unntak: Den engelske, metroseksuelle fotballstjernen David Beckham ble observert med et par diamantøredobber som garantert ikke har vært helt billig, og etter det ble det utrolig populært blant unge gutter å få hull i ørene så de kunne ligne idolet sitt. Blant rap- og hiphop-stjerner er det også populært å ha så mange diamanter (kalt bling bling) som mulig, fordi det signaliserer rikdom.

I tusenvis av år har mennesket båret smykker, og smykkene har alltid signalisert makt og velstand. I det gamle Romerriket kunne man for eksempel se soldatenes rang ut fra hvor mange ringer de bar. Men med tiden gled herresmykker litt i glemmeboken.

På 1800 og 1900-tallet var det et tegn på at man hadde mange penger at mennene kjøpte smykker til sine kvinner, mens de selv ikke bar smykker. Et eksempel er gifteringen: På 1920-tallet bar 15 prosent av de gifte menn i USA giftering, mens antallet lå på 85 prosent i 1940. I dag har de aller fleste gifte menn en ring på fingeren.

Det at mannlige idoler og rollemodeller har begynt å bruke smykker betyr at unge menn i stigende grad etterspør herresmykker, og smykkefirmaene har etter hvert også begynt å etterkomme mennenes krav. Blant store internasjonale motehusene som har begynt å designe herresmykker er Gucci, Burberry og Dolce Gabbana, og mange andre merker produserer smykker til menn, blant annet Dyrberg